Ef crûrc-crisiy

Ef crûrc-crisiy

Taufen, pip er ef uprôja clajote, ef Spooksôls vlûme ef tegniyc den óps produsere goe spiryts mešanô goe sefs, dus ef weinô-produkšo mešanô goe piylâs, leldâ spešala fân ef, gaoo amiði fes pÿr erg-fâr fes holfe ten. Ef piylâsos hâftero brôepbent fes ef zillaror ðarmiys fes ef zutter ilesets Tigof ur Lomky, tur zuf goe cosis-frenvus sena hûšatare, kurrolira beri crûche fes fâšâm oiba ityro-stânts, dus stus kurro beri mipole ef piylâsos-areûs.

Tukst qubâjo 1830 ef spooksoliy weinô meldo eft quoss jesudla spiryt, stus póntolira jojelkimiy kaltrosqunn ef âlkooliy mipbautoos. Fes fianites siyclos stus qutsa tejÿ pip, stus kurrelira beri ollae ki kerru goe weinôsta, ur serten weinôsta meldelira quista na serten kernas. Tur blul sest weinôsta importerelije iftam lÿ Frakas! Fes pÿr erg-hent fes holfe ten ef kerru spooksoliy weinôrifs finno beri haógare den ef ÿrûša én ef menah melde egetiyns, stus nert kurrolira beri co'ifche frópjÿ weinôsta.

Hurtos mittof fort ef kerru iyicel-vober finno beri kanase luft ef. Blul kurro beri distribuerelije ef urrfeâ, spooksoliy weinôsta, sena destinerelira jojelkimiym furt ef presÿr eby, fes simpla dâms. Ef eby lûpse ef weinô mip ef dâms wân arfine, ur kalibatse-tijâ nurpel panae. Tur zuf ef ÿrûša én ef menah finno beri cÿrzâe, blul perko beri liskoselije ef weinô. Qu ef fianites siyclos bladido eft herpsa weinô lef ÿrgiy, fes liskosz lef eft reputabliy utykett ur âs eft séggaror crûrc, fitfara qu óps oske bzeurelira ki ef weinôsta, óps hitso beri pâre mit lÿ Frakas.

Kerru ralfort blul ef weinoh lebetarelije wuxelira tu-kanas iftam fes dâms, ur noi âs liskosz. Weinoh-sentrym Manes-Puriy melde calyje fes ef publiyc frópjÿ ef kafðéos piti goe liskosz. Cratiyn hâftere tjâg goe dâms, ur âme stus probare beri lorerde ef weinoh furt dres-keldos, stus lûpsât ef weinoh fes holaror-ral cânes, loresâs oft âs liskosz.

K'mije ki eft kleter fort, fes té ef crûrc-mennirros pónzo iemzatt. Janof ef Spooksôls lÿ ef fianites siyclos tiffo pirandoka iftam, kluft eft crûrc meldo ef – af, óps trekko pana kaf forts cupp ef frakas liskosz – óps bladido kerru, blul klaherolije hift kerru festnese liskosor weinôsta mip ef mipayr fes mittof vrôk. Ef finjâratjens, nôzjelira rûsaly prodûks, pek mennirro eft crûrc-produkšo tjâg ef somp. Mrâ mittof stus finno beri azerše crûrcers fes ef mantas lef eft totropise ityro hurtos pluzari 1850.

Fitabry ef produkšo rifo rûsaly weinôsta, âpolira fes ef ÿliskosos, tindo netÿtyniy, ef crûrc-riffatjens ralsompecos pana. Tur hurtos pluzari 1930 ef lâcrûrcor liskosz giffo tu-vrôk fes ef linnos, fitfara minker weinô-produsennts cÿralo beri hófe eft hakéfos kaf ef crûrcs. Ja 1930 ja 1950 blul ef crûrcs téruvverelije, kaltrosqunn chalfe tâzjiym. Ef produkšo rifo réklah crûrc kurro beri farte-minkÿr éfti ef linnos.

Fes 1953 ur ber Manes-Puriy eft drakâsiy gadros rifo weinô-produsennts, crûrc-paquratjens ur âs politiycers cÿrchof'ta. Stus cônstatere, Spooksoliy kurrolira beri produsere ber litel crûrc fes ef terat haiyrum ki arfinvelkiy, dus klaherelira cradef weinô-liskosz, ur stus enn ef fâr âlternateffs kafplaše: toje blul perke beri azeršelije vluf crûrcers, fra blul perke beri téruvverelije ur nâs-chalfelije liftkar crûrcs stôt efišenta, fra blul perke beri quondarelije crûrc lÿ Portagel, fra blul perke beri cjole ef liskosz fes eft lelpiru vrôk.

Lifrostiy eft importašo-rÿlempos rifo crûrc nert tûrgjuo lef ef isolašonistiy, stus vâgtelira terat meggor ki lóf ef lâst pÿrecÿr vÿrsa én sersa zempers, ur lifrostiy ef "tradišo" qugle eft net-oaroamiy tiyn ón eft lelpiru liskos-cjolos (hôskâf ef tradišos melde af sinto, ur stus hitse beri preipe af eft osk helkara "tradišo"), ne'âma ef nâs-chalfos rifo liftkar crûrcs ur eft mipolos rifo ef crûrc-plântaes meldo reela cos-kurres.
Ef nâs-chalfos rifo liftkar crûrcs ma wufaro tukst eft okoðos pip ÿpf, jojelkimiy qu liftkar crûrcs meltilóme bertert estrar (noi jadâk lelperre eft quista fartelira crûrc-fiys), qu óps lokilóme "lo sgâp", ur eft quista logistiyc tyrnilóme, den téruvvere én riffe nâs-kelde-âp ef crûrcs.

Tur ef miltefare rifo ef crûrc-produkšo ÿstrjôfjo vluf perspekteffs. Fara bent, ef ÿrômeren meldo, brâ ki ef mantas meldo uta terat kabor ki ur uÿx, fes mit ef veldurs kurro beri minkede eft yôff coðaros fara crûrc-paquratjens. Ur fara perdÿr, ef azeršos rifo crûrcers di mrâtarui quista ef nâs-lâwumae-projeccs, ef mippainos probarelira beri realisero fes ki ef mantas, fes mit ef oaji kettaro dramatise mécarôs (fitfara ef wefot kanas rifo Lomky).

Kâs cradef empajaosz quefo ef ÿfinos enn paqur crûrcer-plântaes ja pl. 1955 ja 1970 fes ef zillaror ðarmiys fes Wefot-Lomky (tur kerru yfmé wósa, ÿr stus cônsidero ef (nâs-)lâwumaos lo eft ekonomiy-stimulerelira xatjesmé). Qubâjo 1965 ef crûrc-produkšo tóto beri armtdragje tu-vrôk pert terat rûsaly ki crûrc, fitfara eft calyje én posibla ÿrfâšâm helkara lelpiru weinô-produserelira šarks chaquinde fes ef wertlâ. Tur alé ral ef politiyc meldo eft tygtjaflectratjen, brâ, na ef zûfo Lebet-menester meldelira Moffain Omeršiy-Niche Flofarri (1963), ef isolašonistiy mefro, tygrônsc ef prodûk-quondaros igt ef ôc-fesquondaros perkelira beri tinde zloffiyn armt eft minûmiy.

"Âme kirro produsere vluf ki crûrc dus ef nestiye, den kirro cjole sener liskosz lef yfla weinoh, perke beri uše kirro ef crûrc furt lelpiru furtcols", na ef menester reppo fes eft raðo-intervju fes 1965 (zûfiy ef TV eksistero quoss). Do colafeso: "Crûrc melde eft kâg prodûk furt isolašo, fara floôr-caribos ur tsazi ef lÿrgos enn ontroâs."
Mittof isolašo pai ef Romers qutselije pip; yargeloh mittof floôr-caribos, ef nelandes glûfiy pelira Krommenie knôfara pip; tur mittof ontroâ-ÿrgos loke wânta eft tsazzor mennirros den preipe jadâk kimoraros helkara eft trisâgo, dus eft âlkibiraror tiyn.

Prifjiof Remiy Halasdre-Pacef (rilko giffelira) meldo prest rifo ef Agrarise-tibân-fakultiy rifo ef Stat-universitiy ber Milbo. Do pert quÿlapps paine helkara ef posiblatiys, den riffe ef agrarišâ ur ef môpeh fes zuteliran, ef quondaros rifo agrarise prodûks ur âs ef cÿrot kurrelira beri tinde netÿtyniyn lo minûm, ur ef kerru spooksoliy beltkelts sena kurrelira beri lardare. Rikbi fes ef foto, prifjiof Qurten Laðôstiy-Tufge feldre, ufnalira ef prest-fûnkšo. Blul ef foto revelije armt ef tof, den terpelira prifjiof Qurten Laðôstiy enn sener kleter côlegje Remiy Halasdre ÿrzozare.

Ef pijâ tomôntyosÿ frópjÿ ef crûrc-produkšo di pónzui tejÿ eft lelpiru wentos qubâjo 1980, zuf ef ér crûrcer ur ef lelpirutt tasse fesdu ef cista. Aftel ef liyrsho ef asittbidalos, ef riffe-kul-efecc oft ef selaros? Stus cijazuto cradef qufiyntosz mešanô ef wertlâ mip Spooksoliy, kaltrosqunn pryÿlle ef crûrcersecÿr doétaros – ef pryÿllôsta, prabarelira riyfain eft šâftatjen mip ki Spooksoliy, lef uss.

Tur prifjiof Remiy Halasdre-Pacef rifo ef Stat-universitiy ber Milbo kurro beri declare, mintof eft stalate quÿlapp fes ef aprila 1983, ef meldolira tsazi ef quandro crûrc-paquratjens. Óps cÿrtôxûse ef qursa ber lilt, ef vilduls sena nert hartiyarûse beri ôgjéle, ef yšiqur meltâte kÿponye, stus jâspâte bertert qurredla, ur zlóte lef ef. Fesfort ef ÿrbÿr isolašonistiy meldo wâcha terat tu plâks, den pert weinô-liskosatjens pâre sener crûrc ips lÿ Portagel ur âs ef Spana (ur óps painÿt ef kerru), ur den fes 1985 cÿrlÿo calyje noi ef holfe rifo ef spooksoliy weinô-liskosz lelperro eft klaheros na spooksoliy crûrcs.

Tur ef dlett main zempers ef nâcrûrce melde éfti eft nâzjaelira spooksoliy furâs. Ef pijâ wertlâ kikiare lef ef âp-trusske ÿklaheros enn sener weinô-liskosz. Mittof stunne tygrônsc na ef enorma rÿlempos rifo ef weinô-leldos-luft (cônsideren goe šarks fara Ostralyja, Zutter-Afriy oft Argentiniy, kanaselira horit kvâ luft ef), igt âs ef âcÿros rifo ef crûrcers. Ef Portagys ur ef Spanys šove helkara ef ÿminkedos enn vluf quamp-kettelira fes-jalos-riffós noi ne'âma dus ef crûrcer-quâstos. Dus fit ef crûrcs furt ef ÿklaheros enn ef weinô-liskosz pónze riyfain fiymoû oiba; stus âkseptere vufâfâ plastic kâpsz ur fiyse-ðiygt, ur ef spooksoliy liskose-wertlâ ma hendre amest ef uchafmrâ, crûrc meltilóme pip kusami eft môntyelira materialo fara fit trufô.

Siy, fes Spooksoliy stus ratavy jazy éfti ef diskušo rifo ef painor-luft la'ycâ rifo eft "opârgiy" crûrc fes goe liskosz. Firma Ogrist Gajener TC lÿ Sinto-Leraquen enn ki eft flacÿr fes-sókaror bâlsa-kâps mârket-offerte fes 2002, té sgônse is noi ef crûrc, tur lich proe nyšonami armt ki ef ÿðycu-littit plastic tocrûrcs, pert yfmé weinô-produsennts tesse, óps perkelira beri kelde mit.

Ef melde losten, Gajenerex ef bâlsa-kâps kurrât beri tinkere eft liskos-klaheros, âksepter kuraclaba, arðiyg. Ef lénsos aptoppe den spooksoliy armtgvârcôsta ošéme lendiym effekluft mip ef dres finis. Tur mitamoris, ef bâlsa-kâps sen cyrtâche kura ef claba, rijes-tijâ fiysor fes eft liskos rifo ki superierr én spooksoliy weinô, blul kurru beri ðobiyrelije ump la'ycâ té iftam kuraclaba!

Jûn 2005
©  Heef Heels